LL-489: Tormod Korpås om ChatGPT sett fra rektors kontor

Velkommen til Lektor Lomstallens innfall. Mitt navn er Christian Lomstall, det er fredag, og det er på tide med et nytt intervju på podkasten. Denne gangen snakker jeg med Tormod Korpås, og han er leder for lederrådet i Utdanningsforbundet. Han er altså rektorenes rektor, hvis vi vil. Det er litt flåset til titel, kanskje, og jeg tror ikke han ville brukt den selv, men han er i hvert fall lederrepsentant i ledelsen i Utdanningsforbundet. Det er derfor vi snakker med han i dag. Dette er en del av serien min om ChattKPT, og hvordan ChattKPT potensielt kan påvirke norsk skole. Jeg snakker med han om hvilke perspektiver det er viktig å tenke på med tanke på dette sett fra rektorskontor. Jeg tenker på hvordan dette påvirker skolen, hvilke regler, ressurser og så videre. Hva er det de har behov for som rektorer? Hva er det de tenker på når det kommer til ChattKPT? Ellers er det sånn at denne podcasten er sponset av Fagbokforlaget. Visste du at Fagbokforlaget akkurat har kommet ut med en ny metodebok om forskningsoversikter? Så for eksempel om du skal i gang med å skrive en bacheloroppgave eller masteroppgave, eller som meg en doktorgrad, så sitter du der med utrolig mye informasjon. Så må du finne ut hva som er viktig for deg, hvordan du skal bruke det, og så videre, og da trenger du denne boka. Boka heter Forskningsoversikter i utdanningsvitenskap, og de anbefaler den til alle studenter på lærerutdanningen og innenfor andre pedagogiske fag. Også sponser Fagbokforlaget meg fordi de synes jeg tar opp viktige temaer som angår skole og lærerutdanning, og dere som hører på denne podcasten, de tror at dere er opptatt av det samme som dem, hvordan ny forskning kan påvirke og forbedre praksis i skolen. Og forfatterne på Fagbokforlaget er ofte gjester i podcasten, og det er selvfølgelig fordi de nettopp har mye klokt å si om skole og utdanning. Men nå får du Tormod Karpås. Vær så god! Tormod Karpås, tusen takk for at du har tatt deg tid til meg i dag.

00:02:30

Ja, takk for å bli invitert. Veldig hyggelig. Før vi kommer sånn ordentlig i gang med intervjuet, så hadde jeg håpet at du kunne fortelle lytterne mine tre ting om deg selv, sånn at de kan få bli litt bedre kjent med deg. Tre ting? Ja, det skal jeg vel klare. Den ene er at jeg har vært i skolen mellom mine sammenhengene siden jeg begynte i syvende klasse. Jeg er en skolemann. Jeg har tatt biografi på universitetet i Oslo, og endte opp i skolen som lærer i naturfarge og matematikk, og etter hvert som leder. Og så har jeg også gått fra å være tillitsvalgt til å være leder i flere omganger, så jeg er vant til å gå fra side til side på bordet. Kjempevant! Jeg vil ha flere. Ja, jeg vil da det! Dette er nesten ikke relevant, fordi jeg var så heldig at jeg ble spurt om å sitte i Ludvigsen-utvalget i sin tid, i 2014, altså de som skrev i en og en une om fremtidens skole, som ligger til grunn for hele fagfornyelsen. Det synes jeg var veldig spennende, og der hadde vi også, som en av de store utfordringene fremover i scenariene, hadde vi dette med digitalisering. Men jeg må jo innrømme at ingen av oss der og da klarte å se for oss hvor raskt utviklingen skulle gå seg inn for dette med kunstig intelligens. Nei, det tror jeg mange blir overrasket over. Også hvis vi vil ha en siste fakt, så er jeg veldig flink til å restaurere gamle motorsykler og skruter. Det hadde jeg ikke helst sett for meg, men gøy! Ja, det synes jeg er gøy. Det er det jeg har hatt lyst til. Vi skal snakke om chat-KPT i dag, og sett da særlig fra rektorskontor. Og du representerer jo lederne i Utdanningsforbundet, så jeg tenker at du må jo være den rette personen og få litt helhetsinnflykt fra. Så hvilke tanker har du og dine gjort dere foreløpig om dette fenomenet inne i norsk skole? Ja, jo, takk skal du ha. Dette her er veldig interessant. Vi har begynt å diskutere det i lederåder i Utdanningsforbundet. Jeg har fått en del tilbakemeldinger, og jeg har også selv fulgt med på utviklingen over en del år.

00:04:58

Jeg skrev et innlegg om kunstig intelligens i undervisningen i 2019, som har blitt lest av en god del. Disse utfordringer som vi står overfor nå, jeg tror jeg kan si at mange har sett det for seg, men ingen visste at det skulle gå så fort. Jeg leste på Techspot for noen uker siden at ChatGPT var den raskest voksende appen, eller hva heter det for noe, den raskest voksende programmet som ble tatt i bruk noensinne med over 100 millioner brukere i løpet av de første tre-fire månedene. Det hadde Facebook lengtet etter, tror jeg. Ja, det tror jeg også. Men nå så du sist teknologi som på en måte er så allsidig, som gjør at den kan løse problemer og overraske folk på så mange måter, så ofte og på så mange temaer. Jeg føler at vi står overfor et paradigmeskifte her. Her har du en app som kan skrive et dikt selvfølgelig, den kan fylle ut et regneark, den kan gjøre en SQL-spørring, den kan skrive pytankode, den kan analysere alt tekst og kan tenke det fra kjernefysikk i byer i Europa. Så hvis det er noe den ikke kan gjøre i dag, så kan den i hvert fall gjøre det i morgen eller om et år. Det er den tanken som jeg mener vi skal ha veldig langt fremme i pannebrasken i skolen nå, fordi at dette får store konsekvenser for hvordan vi organiserer skolen og skolehverdagen fremover. Lærerne kan ikke, og skolen kan ikke være den ene øya hvor ikke kunstig intelligens blir brukt for å forbedre og effektivisere det vi holder på med. Samtidig så kan det ikke være noen tvil om at dette utløser noen problemstillinger? Ja, det er klart det. Hvis iPhone kom ut i 2006 eller 2007, den kom ut og så tok det to uker, og så hadde noen begynt å skrive apper til iPhone som fikk den til å kunne brukes på måter som ikke utviklingen hadde forestilt seg engang.

00:07:24

Sånn er det her også nå. Utfordringen er vel at jeg ser at KI kommer til å bli brukt i stadig større grad overalt. Det betyr jo at eleverne må både lære å bruke kunstig intelligens på en hensiktsmessig måte, og så må de kunne vurdere fordeler og uenigheter i verden. Det er jo sånn vi har forholdt oss til digitalisering og teknologi i skolen over lengre tid. Forskjellen her er at denne teknologien er egentlig grensesprengende, fordi den går inn i alle arbeids

• og samfunnsområder på en gang. Nå er det ikke sånn at jeg er noen super teknologioptimist. Jeg prøver å være en teknologirealist, men jeg klarer ikke å se for meg at vi klarer å skru tiden tilbake her på et eller annet vis. Lærerne kommer ikke til å være den yrkesgruppe som ikke bruker kunstig intelligent i arbeidsstiden sin i fremtiden. Vi kommer til å bruke det til forarbeid, vi kommer til å bruke det til etterarbeid, vi kommer til å bruke det til å tilpasse opplæringen bedre for hver enkelt elev. Hvis vi ikke gjør det nå, så kommer hele vurderingsinstituttet til å kollapse. Det er kanskje en av de utfordringene som har vært mest diskutert med fremover. Elever som bruker kunstig intelligens til besvarelsene sine får tilbakemeldinger på hvor godt kunstig intelligensen har gjort det, ikke på deres egen utvikling i faget. Jeg føler at det er det vi nå på veldig kort sikt diskuterer mest, i hvert fall i rektor
• og lederkollegiene. Hvordan skal vi få gjennomført god vurdering denne våren? Det er det som brenner. Så kommer de store utfordringene med samfunnet og sånn etterpå. Det er jo litt interessant at du sier at vurderingsinstituttet kommer til å kollapse hvis ikke man klarer å jobbe med, eller rundt, eller sammen med. Jeg er litt usikker på hvordan vi skal formulere dette, men man står i fare for å få kollaps i vurderingsinstituttet. Ja, jeg mener det. Det tok jo ikke lang tid før det kom forslag til noen sånne quick-fix, altså noen programmer som skal avsløre bruk av KI,

00:09:52

sånn som vi har brukt plagiatkontroll tidligere. Men det har jeg virkelig ikke tro på. Hvis løsningen er at en spesiell kunstig intelligens skal avsløre om en annen generell, eller generativ kunstig intelligens har skrevet, eller hvertfall har skrevet en tekst, så blir jo bare dette teknologikampen som vi alltid har hatt med programvareutviklere på ene siden, og så virus og hackere på andre siden. Det blir så kampen mellom antibiotika og forskere. Det går frem og tilbake hele tiden. Vi får ikke en løsning fra de samme teknomiljøene som på en måte har skapt utfordringen. Jeg tror rett og slett vi er nødt til å tilpasse oss og skolen den nye hverdagen, før vi bedre fortsetter med det arbeidet med digital sikkerhet og kildekritikk, som vi har noen års øvelse på. Sånn at vi kan være gåsøgne heldige at vi nettopp har forandret læreplanene, sånn at de faktisk inneholder kritisk tenkning, digital kompetanse, kritisk digital kompetanse, og så videre. Alle disse tingene er jo inni læreplanen allerede. Ja, det er det. Sånn sett så ble de kanskje enda mer fremtidsrettet enn vi hadde håpet. Det har fungert veldig bra. Jeg synes utviklingen av hovedprinsippene for de nye læreplanene ble veldig gode. Jeg tenker videre, vi klarer jo ikke å forestille oss hvordan samfunnet og dermed skolen vil være i fremtiden, men vi kan gjøre det vi kan for å på en måte følge med på utviklingen der den er. Det er jo sånn at sånn generativ kunstig intelligens som vi ble utsatt for i fjor høst, den har jo vært i bruk i mange, mange år i ulike fagområder. Kinesene har brukt den til å overvåke egen befolkning i årevis allerede.

00:12:23

Tekkmiljøer bruker det til alt, fra å lage prognoser for sykdomsutvikling til hva været skal bli. Det er nytt for oss dette her, men det er helt klart at det finnes mange miljøer som ikke vi er kjent med, som har jobbet med både etikken rundt bruk av kunstig intelligens og forsvarligheten rundt bruken av det. For skolens del er det å få en oversikt over dette feltet som er så veldig fagovergripende, som blir viktigst for nå. Jeg har skrevet en liten tekst nå for ikke så lenge siden, hvor jeg tar til ordet for at vi burde legge til side stort sett alt annet utviklingsarbeid den våren her, og innkalle samtlige personale og de som jobber med og over og under skolen til å være på seminarer og høre og forsøke og prøve å få en oversikt over hva dette her betyr og kan bety fremover. Jeg vet at noen gjør det også, og det er jo gøy. Det hørtes ut som et relativt ambisjøst prosjekt hvis vi skulle gjøre det. Ja, det vet jeg. Jeg sier nok en del ting som ikke er gjennomførbart direkte, men jeg vet at hvis jeg skulle hatt planlagt to utviklingsdager for mine lærere nå den våren her, så hadde dette vært et av temene, og jeg hadde invitert inn en eller annen Morten Gudvin eller noen som har jobbet med å kan si noe. Fordi at når jeg, og dette har jeg også fra mine kolleger i lederrådet, når de snakker om dette med lærerne sine eller med venner eller hva det er, så er det sånn at kanskje ti prosent av det de snakker om så faktisk har prøvd det. Alle har hørt om det og vært ute, men du får ikke den der aha-opplevelsen før du selv blir konfrontert med hvordan den fungerer på et område som du er kjent med. Vi hadde gjester her hjemme i helgen. Det var litt moro jeg må nesten si det. En god venn av meg, han heter Ivar. Han er politimann, og det neste rikstigste i livet hans det er livepool. Han vet veldig godt at jeg ikke har peiling på fotball i det hele tatt.

00:14:51

Og så sier jeg til ham, har du prøvd GPT? Nei, jeg hadde ikke visst det, men jeg visste hva det var. Hvem er den beste fotballspilleren du vet om? Da sa han, Gerard? Hva heter han? Steven Gerard? Var det det? Du er ikke med i fotball? Jeg tror det. Ja, Stephen Gerard. Nei, men navnet er kjent. Ja, navnet er kjent. Så sa han det. Ok, så er det så godt. Fint, hør på det her, sier jeg. Og så ba jeg ChatGPT om å gi meg en begrunsel for hvorfor, her kommer den retoriske fella til ChatGPT, gi meg en begrunsel på hvorfor Stephen Gerard er en av historiens beste fotballspillere, og en oversikt over noen av høydepunktene i karrieren hans. Og det ble jo skrevet ut, og jeg leste jo dette mens det kom. Og han Ivar han ble jo helt satt ut, satt med haka ned på brystet. Det var helt fantastisk. Da fikk han sitt moment of truth. Og jeg tenker hvis vi lar lærerne våre, og for den saks skolelederne våre, få oppleve å prøve dette her på områder som de er kjent med. La geografen få prøve ChatGPT eller Bing eller hvem det skal være da, på sitt område. Norsk lektor landslag for Norsk har jo vært tidlig ute og sett utfordringer knyttet til dette her. Men da tror jeg vi hadde fått, hvertfall satt i gang en god diskusjon i skolemiljøene våre. En av de tidligere intervjuerne som jeg har hatt på dette tema her, det var Roar Ulvestad som jeg mistenker at du kjenner. Ja, vi er gode venner, og vi har litt ulikt styr på noen saker, men i hovedsak er vi enige om det meste. En av de tingene han trakk frem var rett og slett at nå var det et krav om, nå måtte politikerne faktisk bidra inn med ressurser og sørge for politisk styring på noen ting, og det var nødt til å, man måtte få verktøyene man trengte for å håndtere dette i skolen. Hvilke verktøy og hva trenger du som rektor? Ja, jeg sier det. Det samme som alltid egentlig,

00:17:19

vi trenger fra myndighetene et sted, så trenger vi retning og vi trenger rammer. Men vi trenger ikke det som vi har fått de siste 20 årene og frem til helt nylig, altså oppskrifter for hvordan politiker eller myndigheter mener vi bør gjøre ting. Den greia der, det har vi vært gjennom nok. Dette gjelder data, dette gjelder kunstig intelligens, det gjelder lekser og ikke, jeg blir ikke bare lei meg, jeg blir også provosert når jeg leser at nye kommunestyrer har vetat at det skal være lekseflie eller leksebeviste skoler i hele kommunen. Det høres jo helt fantastisk ut. Eller sånn som vi hadde tidligere, når kommuner veter at her skal vi bruke Ipad i undervisningen. Det er ikke der det skal foregå, det er på skolen, det er profesjonen, det er vi som jobber i skolen som bør kunne ta de valgene om hvilke hjelpemidler vi skal bruke, hvilket innhold vi skal vektlegge. Sånn er det også innenfor dette her. Det jeg vel kunne ønske meg, og nå har det jo begynt å komme nå, er at direktoratet samler en del ressurser og kunnskap rundt tema kunstig intelligens. Vi har jo en strategi liggende, så vidt jeg husker. Men i hvert fall, det er det jeg forventer fra myndigheten. En kunnskapsoversikt hjelper oss med å sette opp case som gjør at vi kan bruke det til vår egen kompetanseutvikling på skolene. Utstyr? Nei, vi er ikke på den greia forløpig. Alle har en telefon, og det begynner å bli ganske god PC-tetthet ute i skolen også, så det er ikke det det står på. Nei, akkurat dingsene er jo nå sørget for i relativt stor grad. Sånn at de bør jo være tilgjengelige der ute. Men det vi, det blir fare for å gjenta meg selv, men

00:19:48

jeg ønsker at skolen ikke skal være den som henger etter her. Jeg synes det er veldig bra at skolen har en viss inertia når det gjelder det som skjer av utvikling i samfunnet generelt. Men akkurat her, jeg tror det teknologiske skiftet står overfor nå. På kort sikt kan dette gi oppav til uro, økonomisk, sosial, politisk. Det kan gi uro knyttet til arbeidsplasser. Den gamle mister lærernes jobb, mister andre ytlingsgrupper jobben sin på grunn av dette. Den bekymringen er reell, og den bør vi på en måte diskutere og drøfte nå, her og nå på kort sikt. Men på lang sikt så tenker jeg at vi skal i skolen utforske hvordan denne, og det vi vet om digitalisering, bidrar til økt velstand for alle grupper i samfunnet. Det økonomiske velstand, helse, dette er hvertig som elevene våre kan bruke til å løse klimakrisen, energikrisen fremover, når hver enkelt av oss har en personlig assistent. Tilbake til at jeg mener det viktigste vi gjør i skolen nå er å rydde plass til, og se på hvordan dette kan påvirke de fagområdene og kompetanseområdene vi allerede har. Og ikke late som om det ikke finnes, for det går ikke an å lukke ørene, og gjør det sånn som vi prøvde å gjøre på begynnelsen av 2000-tallet, begrense tilgang til internett, og dette klarer vi å regulere. Jeg tror ikke vi klarer å regulere det, Christian. Nei, og dette med å begrense tilgang til internett ser jo ut til å være årets løsning for de skriftlige eksamenene i hvert fall. Jeg er heldigvis ikke penne og papir. Nei, men jeg kan nesten ikke se for meg noen annen løsning for årets eksamen,

00:22:15

men jeg tror også de aller fleste av oss skjønner at det ikke er en vei for all fremtid. Vi kan ikke lage en situasjon rundt vurdering eksamen som er helt ulik den situasjonen som er utenfor eksamensrommet på lang sikt. Men nå, når vi har et vurderingssystem som ikke tar innover seg at det finnes kunstig intelligens som kan hjelpe folk til å stå. Jeg tror faktisk jeg skulle klart førsteavdeling just ved hjelp av en KI, ikke med superkarakter, men hvis jeg hadde fått ha mobiltelefonen min ved siden av meg. Så vi kan ikke gjennomføre eksamen på en vanlig måte med tilgang til kunstig intelligens. Det er helt opplagt. Også håper jeg at noen som du snakker med fremover faktisk er såpass smarte at de klarer å komme på andre løsninger for fremtidens vurderingssituasjoner. Dette er kanskje det mest spennende i dette med hva slags type vurderinger ender vi opp med. Jeg tror det har vært noe tvil om at jeg har vært kritisk til dagens eksamen. Men det blir jo litt, ok, dette er situasjonen jeg hentet fra kjeppesten min og så slår jeg. Ja, jeg hørte det var en leder av en som sa at dette er jo fullstendig kroken på døra for all mappvurdering i all fremtid. Og det kan det jo være i hvert fall hvis vi ser for oss dagens mapper og fortsetter å vurdere det på samme måte som vi har gjort tidligere. Så jeg vet ikke hvordan det stemmer med din overbevisning, Kristian, når du sier at dagens eksamensordning er så som så. Ja, det er jo litt synd for jeg har jo ment at mappvurdering kanskje er det som burde være løsningen. Ja, men hvordan skal du sikre at det som er i mappen faktisk er eleven? Eller tenker vi rett og slett at vi skal ikke skille mellom elev og elevens bruk av sin personlige assistent?

00:24:42

Kanskje det er det vi etter hvert kommer til å vurdere, eleven og elevens forlengede bevissthet? Med mindre vi kommer i den situasjonen at disse robotene kan oppdage hverandre og seg selv i så stor grad og faktisk kan plagiatkontroll rette det for dem. Men det blir jo på en måte bare å fjerne det akkurat som vi gjør når vi sier at chat-GPT kan man ikke benytte på eksamen, derfor sperrer vi nettsiden. Ja, ikke sant. Og da kommer vi jo der til at da klarte vi å gjøre oss selv helt overflødige. Vi har K-gjer som skriver tekster om temaer og vi har andre K-gjer som retter og vurderer dem og gir tilbakemelding. Og så kan vi lende oss tilbake og se på hele som om det er en bra bortekamp på en stadion. Men jeg ser jo det at du mente noe om kunstig intelligens og faren for å møte kunstig intelligente lærere i skolen allerede i 2019. Ja, stemmer. Det var etter at jeg hadde lest en av disse bøkene til Max Tegmark var det vel om kunstig intelligens. Det var det som åpnet øynene mine for hvordan vi, for hva vi har foran oss egentlig. Og i den teksten der, hvis jeg ikke husker helt feil, så sorsiserte jeg jo faktisk det. Men der var jeg litt sånn kritisk fordi at det, jeg var jo redd for at myndighetene plutselig skulle bestemme at vi skal bruke det og det og det programmet, at her viser forskning, der kom de ansvarsløshendene, at ved bruk av dette læringsstøtteprogrammet så får alle elever bedre karakterer. Så jeg skisserte i denne, jeg skisserte at en skole i nærmiljøet mitt inngår avtale med et eller annet stor teknologiselskap, det kunne være Google eller Microsoft eller Apple eller et kinesisk for alt jeg vet, for å ta i bruk et sånt KI-basert læringsprogram, en lærerassistent. Og da så jeg for meg at det var lærerne som brukte kunstig intelligens. Og den kunstig intelligensen, den hadde da fått tilgang både til data om læreren, for den hadde jo selvsagt scannet Facebook-siden til læreren

00:27:09

og alt han hadde skrevet og kjøpt sisterikken og sånn, så jeg kjente læreren veldig godt, så godt at den var den beste assistenten læreren kunne ha. Samtidig så jeg for meg at en slik kunstig intelligens kunne samle inn data om eleven og hver enkelt elev, og basert på det bidra til å lage et veldig godt personlig tilpasset opplæringsløp for elevene. Men jeg må jo si at da jeg skrev dette her, så følte jeg at jeg skrev science fiction. Jeg trodde vel egentlig ikke at det skulle komme noe som var så nær allerede i 2023. Men man kan bli overrasket av og til over utviklingen. Ja, det er helt sant. Men det er jo, jeg tror vel egentlig at de utfordringene som vi allerede har i dag, det er de vi kommer til å fortsette å ta fremover, men i større grad jeg tenker på datasikkerhet, ikke sant? Og ikke minst, du nevnte jo da dette med kildekritikk, det vi har sett her nå som jo er ganske underholdende, vil jeg si, det er jo at vi kan spørre disse kunstig intelligensene om noe, og så vet de ikke helt hva de skal svare, men de klarer å uttrykke seg så overbevisende, på en måte som for lystløgnere til å rødme av beundring. Da blir kildekritikken vrient, når du skal begynne å diskutere med en AI som ikke vet hva fakta er, men som er, hva skal vi si, satt på spor, og man skal i hvert fall overvise deg om at den har rett. Der har vi noen nye, morsomme utfordringer i fremtiden, det er helt klart. Jeg vet ikke om du hørte denne episoden jeg laget om ChatGPT, som var den første episoden min, hvor jeg stilte skolespørsmål til ChatGPT, og så fikk Word til å lese det opp. Det må jo sies at jeg tror den største utfordringen der er Words leseevne, mer enn svarevenn til ChatGPT. Ja, vet du hva, jeg måtte jo høre den, så jeg hørte den med en gang den kom, og jeg må si at der er det sånn at formen kjemmet innhold, Christian. Fordi at den oppleseren til Word, den får jo Stephen Hawking til å fremstå som en poet i forhold,

00:29:41

det var så vondt å høre på. Og jeg måtte skru ned denne episoden på 0,75% hastighet for å klare å forstå hva hun sa. Men når det er sagt, det var ordentlig interessant at du gjorde den øvelsen så tidlig. Men hvis du hadde fått Solveig Kloppen eller en eller annen profesjonell nyhetsoppleser til å skrive svarene, så hadde det blitt overbevisende på en helt annen måte. Nå, sånn som det ble der, så jeg synes ikke… Maskinen kommer så tydelig fram gjennom den bruken av Word, sånn at med et menneskelig opplesning så ville det vært noe annet. Ja, det tror jeg. For Solveig Kloppen til å skrive svarene, det hadde vært så gøy, da hadde vi tatt det som god fisk alt sammen med en gang. Og det er jo potensielt noe av det som er vanskelig i dette, fordi at det blir så realistiske svar. Og det hjelper jo maskinen i å overbevise oss her. Og her har du jo de virkelig store utfordringene, tenker jeg. Jeg nevnte jo tidligere dette med hvordan Kina bruker kunstig intelligens for ansiktsgjentkjenning, og de har det der programmet sitt for å rangere borgerne som rulles ut i full tempo. Jeg ser jo for meg at denne type verktøy i feil hender kommer til å bli brukt til å kunne kontrollere mennesker i stor grad. Vi er godt forankret i det vestlig-liberale verdi

• og tankesettet, og det er jo våre elever og skolen er forpliktet på det. Men vi vet jo også, vi ser jo hvordan det er i verden, at det er helt andre typer ideologier og verdisett som utfordrer våre. Og jeg må jo si at jeg er oppriktig bekymret for om bruk av kunstig intelligens i praksis vil gjøre diktaturer til nærmest evige og uangriplige,

00:32:10

fordi at de blir i stand til både å manipulere befolkningen sin i enda større grad enn tidligere, de blir i stand til å kontrollere dem. De blir i stand til å motstå våre forsøk på å involvere oss. Så her kommer vi inn i de helt store spørsmålene om samfunnsutvikling og fremtid, som helt klart blir viktige temaer for skolen og for elevenes standelse fremover. Og da er vi langt utenfor rektors kontor, i hvert fall alene. Ja, det er helt sant. Langt utenfor. Men ikke så langt utenfor. Men likevel, det er jo det vi driver med i skolen, ikke sant? Det er formålet i opplevingsloven vi jobber etter. Og hvis vi ikke i formålet måtte ta inn over oss de helt store linjene med samfunnsutvikling, kloden om klimautfordringer, fastigheter, helse, så har vi jo misforstått hva skolen skal handle om. Det tror jeg er et fint sted å runde av, Tormod. Da vi går mot slutten, og da har jeg et fast spørsmål som jeg stiller alle jeg intervjuer. Hvilken lærer har gjort størst inntrykk på deg, og hvorfor det? Å ja, det er to stykker, men de går sammen og blir nesten samme person for meg. På barneskolen var det læreren min, Terje Engemo, som var kontaktlærer. Han var det vi i dag vil kalle streng, men rettferdig. Han fikk oss til å være en nysgjerrige, han ga oss frihet til å være gærne, men da likevel klarte han å hanke oss inn når vi gikk for langt. Og det var akkurat det samme med kontaktlæreren min på ungdomsskolen, Knut Arne Jappe. Det var akkurat samme typen. De var ikke i slekt, de hadde ikke gått på samme lærerskolengang, men de var av den typen. Det høres veldig bra ut, Tormod. Tusen takk for at du tok deg tid til meg i dag. Takk for at jeg fikk komme. Du får ha en riktig fin uke videre.

00:34:38

Du også. Hei hei. Tusen takk til Tormod, og tusen takk til deg som hørte på. Nå er det frem til tirsdag, da kommer det til et helt vanlig intervju på podkasten, akkurat som du pleier å gjøre om alle mulige temaer innenfor norsk skole. Nå husker jeg faktisk ikke hva denne episoden handler om på stående fot, men det tror jeg blir spennende uansett. Sånn går det når jeg driver oss og lager disse episodene litt i forveien, men jeg håper du ser frem til det. På fredag som kommer igjen, så vil det være en ny episode om chat-QPT i denne serien om utallige aspekter ved denne typen språkverktøy og hvordan det påvirker norsk skole. Så jeg håper du synes det er interessant. Jeg synes i hvert fall det. Men nå får du ha en fin helg, og så satser jeg på at det nærmer seg påske,